torsdag 10. juli 2008

Putelaging og brødbaking

Nå har det blitt lite interiør i det siste, nesten bare eksteriør. Jeg fant derfor ut at jeg skulle prioritere interiør littegrann. Jeg hadde liggende et gammeldags påstrykningsbilde som jeg tenkte jeg skulle bruke på en pute. Jeg er desverre ikke noen racer til å sy så det tok kjapt vekk det alternativet. Da jeg var på Ikea fant jeg et offwhite putetrekk uten noe pynt. Perfekt til å stryke på bildet.

For noen dager siden begynte jeg på puten. Jeg leste instruksjonene på bildet, men det sto på svensk. Der sto det spesielt at man ikke skulle bruke bakplåtspapper, men smörgåspapper. Hmm, tenkte jeg. Det må være matpakkepapir og spurte samboeren min som er svensk. Jo, det trodde han det var. Jeg la utover papiret og strøyk etter instruksjonene. Da jeg skulle ta vekk papiret oppdaget jeg noe grusomt. Papiret satt fast på motivet endel steder. Jeg skrapte litt med neglen og det lot seg ta vekk. Puhh. Jeg trodde alt var strålende. 1 og 1/2 time senere begynte jeg å bli rimelig sliten og dritt lei. Men når jeg begynner på noe så er jeg så sta og skal gjennomføre det. Jeg satt der og tenkte at jeg kunne ønske jeg kunne ta vann og fukte det for jeg hadde fortsatt halvparten igjen. Jeg fukta fingeren litt og tok på motivet. Det gikk 10 ganger fortere med litt fuktighet!!! Hallo !?! Her hadde jeg sitti så lenge og gjort det mye mer tungvint. En kan lure på om deler av hjernen noen ganger dovner bort eller noe sånt. Jeg har gjort noe lignende en gang før. Det gjaldt matlaging.

For et par år siden skulle jeg sjekke om det var noen matvarer jeg ikke tålte. Jeg tok allergitester og det slo ut på en del ting. For å finne ut om det stemte måtte jeg i 4 uker ha et kosthold uten disse matvarene og så begynne å prøve de en for en, for å se om jeg reagerte på noen av dem. Det jeg blant annet skulle holde meg unna var gluten, gjær, melk, poteter og sukker. Det begrenset maten en del. Jeg fant ut at jeg skulle prøve å lage brød uten gluten, gjær og melk.

Jeg fant oppskrift og satte igang. Siden noen av ingrediensene var ukjente visste jeg ikke om jeg kunne utelate dem. Jeg kjøpte inn masse merkelige ting, blant annet hvite bønner skulle det være i brødet. De skulle selvfølgelig moses. De ble kokt og jeg regnet med at de da ble myke. Neida, de var steinharde fortsatt. Jeg hadde den gang ikke noen type kjøkkenmaskin som moste sånt noe ( nå har jeg det!). Jeg starta opp med forskjellige "kjøkkenverktøy" og prøvde å mose. Det gikk ikke akkurat strålende. Mora mi kom over og kom med den glupe ideen at jeg kunne låne hennes mandelkvern. Ja, tenkte jeg. Nå blir det orden i sysakene. Da jeg så mandelkverna var jeg ikke like optimistisk. En liten en til å feste på benken hvor du får plass en håndfull oppi av gangen. Jeg gikk igang. Kjøkkenbenken var selvfølgelig for tjukk for at jeg klarte å feste kverna på benken. Jeg regner med at noen av dere vet hvordan de fungerer. Man må trykke lokket nedi for at det skal kunne kvernes når du dreier på håndtaket. Jeg måtte altså holde kverna i hånda, dytte ned lokket og dreie håndtaket! Jeg skulle altså gjøre 3 ting samtidig med to hender. Som dere sikkert skjønner gikk ikke det bra.

Jeg hadde bønnene oppi en bolle blanda med litt vann. Det skulle de være når de var ferdig most. Uansett, jeg satt ca 2 timer og moste bønner oppi denne bollen. Det kjentes som om jeg aldri ville bli ferdig, men jeg kunne ikke gi meg. Jeg fortsatte og fortsatte! Gubben fikk besøk av en kompis i mellomtiden og de to satt og kikket på meg. Så sier kompisen " du kunne tatt bønnene inne i et kjøkkenhåndkle og slått de i stykker med hammeren ". Strålende tenkte jeg. Hvorfor kunne ikke du kommet før og sagt dette? Nå var det forsent siden jeg allerede hadde blandet med noen av ingrediensene og alt ville rent bort hvis jeg tok det i et kjøkkenhåndkle. Han spurte om oppskriften fordi han selv liker å lage brød og jeg leste den opp. Oppskriften startet med at du slår på ovnen på 200 grader så den varmes opp mens du blander ingrediensene. Humor har jeg i hvert fall så da de begynte å le ved tanken på at ovnen kunne stått på i to timer mens jeg moste bønner så måtte jeg le med. Vi lå omtrent rett ut på gulvet og lo og lo. Jeg hadde heldigvis ikke satt på ovnen fordi det ikke hastet tenkte jeg da jeg startet.

Dette er altså litt fra min hverdag i husholdningens verden. Jeg får bare være glad jeg ikke levde for 100 år siden og at jeg da måtte vært husmor!

2 kommentarer:

Fjordheim sa...

Hei,
Takk for en morsom historie. Ikke alltid like lett å få ting til som en tror.
Vi har begynt å si at ting tar som regel minst dobbel så lang tid som en tror det skal ta.
Og det stemmer ofte.
Takk for awarden. Ja det er en ting som lyser opp i hverdagen.
Nå har jeg startet ferien.
Godt kunne ta det litt mer med ro.
Ha en riktig flott helg :)

Eline sa...

Heisann, dette var en artig historie. Jeg lo godt av den, slike ting som det greier jeg også å gjøre. =)