Hylla mi

Nå har jeg endelig begynt med hylla jeg skal ha i stua. Det er en helt enkel hylle, ikke bokhylle ol. Helt siden vi flytta hit for ett år siden funderte jeg på hva jeg skulle ha på veggen så fant jeg ut at jeg ville ha en hylle med et par pynteting o.l. på. Veggen er hvit og jeg vil ha noe som liver opp. Det er en god stund siden. Jeg har vært mange steder og fant ikke det jeg ville ha. Enten var de for brede, for dype eller for tykke. Til slutt fant jeg ut at jeg skulle kjøpe en plankebit, kutte den til i den størrelsen jeg vil ha, og male eller beise den. Plankebiten lå ca 3 mnd bak i bilen tror jeg. Jeg fikk aldri kommet meg avgårde for å kjøpe beis. Nå har jeg kjøpt det og i ettermiddag tok jeg fram den nyinnkjøpte saga og sagde i vei. Det var jo kjempespennende for 6-åringen. Han skal alltid hjelpe til hvis jeg driver med et av mine prosjekt f.eks maler et eller annet. Etterpå beisa jeg. Med et lite uhell selvfølgelig slik at halve flaska rant ut. Er det typisk meg? Tja litt kanskje. Men nå står den i hvert fall i garasjen og tørker. Jeg gleder meg vilt til å se resultatet når den henger på veggen.
Under er et bilde som bestefaren min malte for 30 år siden da han for første og siste gang var i New York. Det er stort og henger i trappa. Nå er han 88 år og på sykehjem. Dessverre er han dement og kjenner ikke igjen noen nå lenger. Til å begynne med kjente han igjen noen. Men han er en luring. Han svarer i litt ulne vendinger slik at man kan tro at han vet mer enn han gjør. En gang faren min var der nevnte faren min at mora mi hadde bursdag. For å teste ham litt spurte han hvor gammel hun ble. Hun ble 50 år. Og bestefaren min svarte glatt : " hun er vel på din alder, tenker jeg ". Faren min er 57 år. Han hadde jo for så vidt rett i det han sa. Men han hadde ikke peiling på alderen.