Grått og trist

De siste dagene har jeg ikke hatt noe å skrive om. Jeg har ikke vært helt i form og i tillegg har det vært begravelse for farmoren min. Frem til begravelsen var jeg trist, men ikke veldig. Hun hadde kreft så vi var glad hun slapp fra det. På slutten var det fælt å se hvor svak, og liten hun var blitt. Frem til dette var hun et knippe med energi og fremsto som kjempesterk, på tross av at hun var 84 år. Da skal det nevnes at hun var med i eldrerådet, leder av seniordans, med i brukerstyret for sykehjem, med i pensjonisten og satt hver dag ca 5 timer hos bestefaren min på sykehjemmet.

Men dagen etter begravelsen slo det innover meg. Jeg åpnet esken med kondolansekort for å se hvem de var fra. På toppen lå dødsattestene. Da stakk det til. Hun er borte. Jeg får aldri se henne mer. Neste bursdag er hun ikke der og heller ikke neste julaften. Jeg gikk rundt hos henne og så på bilder av henne. Bilder fra ungdommen, brudebildet og fra nåtiden. Hun så på seg selv som kjerringa mot strømmen og nabokjerringa som bryr seg.

Været her passer overens med humøret mitt. Grått og trist. Imorgen er det 17. mai så jeg håper det vil bli finere vær da. Det hadde hjulpet på med litt sol. Forunderlig hvordan været har sammenheng med humøret. Er det sol kan alt med en gang se så mye lysere ut.

Ha en fin 17. mai.

Kjøkkenet

Nå er kjøkkenet gullende rent. Igår rydda vi og sto på hele dagen. Skikkelig vår/sommerrengjøring. Da kunne jeg endelig få tatt bilder av hele kjøkkenet når det ikke var det minste uorden. Normalen hos oss er desverre at det ikke er helt strøkent. Det blir fort til at ligger noe småtteri på benken eller bordet eller ...... Ja, jeg sier ikke mer. Nå er jeg fornøyd med resultatet i hvert fall så resten av huset skal tas like grundig idag.


Jeg fikk også hengt opp en stang til å ha de nye koppene mine hengende på.


Her sitter 4-åringen og bygger Lego. Her ses kjøkkenet fra stua.


Her står jeg ved spiseplassen og tar bilde.


Til høyre utenfor bildet er det innebygd komfyr og innebygd kjøleskap. Det har ikke kommet med på bildene.


Nå er det strøkent på benken! Til venstre utenfor bildet er spiseplassen.


Her er furudrømmen! Jeg er fornøyd med spiseplassen selv om det er i furu. Jeg har ymta litt frempå overfor gubben at jeg kan male det hvitt. " Nei, jeg liker det trehvitt " kommer det fra ham. Må nok mere overtalelseskunster til der i gården.


Jeg er veldig fornøyd med spiseplassen fordi jeg har slagbenk. Den er jeg glad i.


Jeg har karnappvindu bak slagbenken.




Her er pynten på bordenden. Jeg skifter ut pynten stadig vekk på bordet og i karnappvinduet.

Da vi kjøpte huset for 1 år siden av familiære grunner, var jeg mest urolig mtp kjøkkenet. Min store skrekk var at det var et moderne kjøkken i glass og stål. Heldigvis var det akkurat et slikt kjøkken jeg kunne tenke meg. Jeg hadde hatt vanskeligheter med å trives hvis kjøkkenet hadde vært feil. Og når huset koster en del kan man ikke skifte ut et 3 år gammelt kjøkken med en gang. Så jeg er veldig fornøyd med kjøkkenet mitt.

Kavalkade

Her kommer en liten kavalkade fra årets første virkelige sommerdag (fikk ikke med bilde av is-spising). Idag har det vært strålende vær. Det har vært så VARMT. Det er 10. mai og det har vært ordentlig sommerdag idag. Nesten ikke til å tro her på østlandet. Det må være klimaforandringer! Vi måtte i hvert fall gi tapt og ta frem badebassenget. Vi har to stk, men det fikk bli det minste som kom frem nå. En grønn liten båt. Så unga har bada, plukka blomster og kosa seg idag. Jeg har handlet litt (kremt), plantet litt og drukket et glass rødvin i kveldinga.


Brumm, nå kjører båtene på vannet !

Her gliser de så fornøyd. Endelig litt nedkjøling!!!

Her er blomstene jeg fikk. " Jeg har en overraskelse til deg, mamma " sa sønnene mine og hadde armene på ryggen så jeg ikke skulle se hva jeg fikk. Blomstene taklet desverre ikke løsrivelsen og den påfølgende varmebølgen særlig godt. Men de var fine med en gang!


Her er petuniaene jeg kjøpte til kassene på verandaen. Selv om det var varmt orket jeg å plante disse.


Her er en møkkete og fornøyd 4-åring.....


6-åringen driver med ablegøyene sine.....

Alt i alt en sommerdag en kan være fornøyd med. Fortsatt god helg!

Oppmerksomhet

Jeg må si at man overraskes innimellom. Idag fikk jeg en rose av en kollega som kondolanse fordi farmoren min døde onsdag. En blir rørt av slike små ting og det er en bekreftelse på at mennesker bryr seg om sine neste.




En nydelig gul rose. Ha en fin pinse alle sammen.

Gardengirl

Jeg så en annonse i et interiørblad som fenget meg litt faktisk. Det var det svenske firmaet Gardengirl. Det gjaldt klær og utstyr til hagearbeid med litt mer feminint preg enn du ellers ser. Jeg har jo sett på Plantasjen at de selger hageverktøy med blomster osv. Så dette er in i tiden. Jeg ble faktisk litt fristet til jeg så prisen. Buksene kostet kr 699 i svenske kroner. Da konkluderte jeg med at det finnes viktigere ting jeg prioriterer først.

Men de var ganske kule faktisk. Hadde vært deilig og sett litt annet i hagen enn de samme grønne klærne.

Her er de forskjellige mønstrene buksene kan fås i. Rååsa og blomster er essensielt.

Og gummistøvler selvfølgelig. Disse synes jeg var nydelige, Jeg tror jeg hadde kosa meg med de på føttene. Hageopplevelsen hadde blitt så mye bedre, ikke sant......

Hagearbeid blir det uansett. Og jeg må innrømme at jeg bruker det jeg står og går i når jeg skal begynne med hagearbeid. Jeg har ikke noen spesielle klær til det.

God natt til alle våkne sjeler.

Solskinnsdager

Nå har jeg akkurat kommet tilbake fra kurs. Jeg har ikke vært på nett siden jeg dro mandag morgen. Jeg var på Sørmarka. Været var helt nydelig. Det var ikke akkurat fristende å sitte inne å høre på foreleser når sola skinte og det var sommer ute. I hver eneste pause i forelesningene måtte vi ut og nyte solstrålene. Det var faktisk sånn at sola var så sterk at man ble litt rød. Den vintergustne huden vår tålte ikke dette. Igår grilla vi og satt lenge ute. Dette stedet ligger ute i naturskjønne omgivelser en bit fra alt.


Her sitter vi i en pause og koser oss i sola.


Vi fant et rede med egg liggende i spindeltrappa utenfor møterommet.

Jeg veit ikke hva slags egg det er. Vi så ikke noe til foreldrene.


Her er det en som nøt freden og roen helt til vi kom og satt oss for å kose oss med litt rødvin før middag.

Dette kurset ble vellykket mye takket være det fine været kombinert med naturskjønne omgivelser.

En deilig dag

Nå har sommerlekene og lekene til sandkassa kommet ut, så nå er det bare for unga å leke og leke.

Idag var det kjempefint vær. Det så ikke så lovende ut da langhelgen begynte så jeg trodde ikke jeg skulle få gjort noe mer med hagen nå heller. Men heldigvis ble det skinnende sol hele dagen. Det betyr jo også at nå er jeg ganske sliten. Jeg var fast bestemt på at jeg skulle bli ferdig med gravinga denne helga hvis det bare ikke regnet. Jeg har gravd og gravd flere dager på rad. Det som gjorde det til et drittarbeid var steiner, grus og masse røtter (noen like tjukke som håndleddet mitt). Fordi jeg gravde i et bringebærkjerr har jeg vært nøye med røttene. Det jeg ikke visste var at de største og verste var fra treet som sto i nærheten.

Så jeg sto på kne og dro røtter nesten konstant. Toppen av selvtillit kjente jeg da en av nabounga (4-5 år) kom bort og lurte på hva jeg dreiv med. Jeg forklarte ham det. Da spurte han: "går det bra med deg". I en medfølende tone!!! Følte ikke akkurat at jeg fremsto i noe bra lys da gitt. Til slutt var det nok. Da anså jeg meg ferdig når svetten silte og arma skalv. Men da kom eldstemann og syntes dette så veldig morsomt ut. Han skulle hjelpe til. Vi som har barn vet alle hvor hjelpsomme de er, nesten for mye av det gode noen ganger. Jeg lasta på 4 sekker jord og han sto med spade og kasta utover. Da det var gjort fikk han og nabogutten lov til å legge steiner rundt bedet. Da det var gjort sa jeg at nå er vi ferdig. Det var ikke særlig lystelig å høre for sønnen min. "Skal vi ikke plante blomster da, mamma?" Dessverre hadde jeg ikke beregnet nok jord så vi hadde for lite. Det prøvde jeg å forklare, men fornuftige ting går ikke inn når han er misfornøyd. Jeg fikk ham blid ved at jeg lovet at vi skulle rydde steingrunnen under tørkesnora fri for gress og mose. Åh du milde måne! Jeg sto bøyd og skjærte vekk mose sammen med sønnen min. Han var så fornøyd med at han hjalp meg. Jeg var mer og mer sliten. Skjelvende bein og armer, og verkende rygg. Overlever jeg dette var tanken som for igjennom hodet. Til slutt var vi ferdige. Både jeg og steingrunnen. Men nå er jeg selvfølgelig fornøyd med dagens arbeid.

Her har jeg gravd på overflaten. Nå skal jeg begynne med røttene.

Noe som også er artig er jo at jeg til å begynne med ikke hadde ordentlige redskaper så jeg gravde med en spade med ødelagt håndtak. Det gjorde det ikke akkurat lett å komme ned i dybden. Jeg måtte til pers og handla inn noe der.

Synes dere ikke dere hører sønnen min rope: " kom igjen, mamma. vi er ikke ferdige ennå " når jeg prøver å snike meg til en bitteliten pustepause?

Her er det ferdige resultatet. Steinene må kanskje ordnes litt, men foreløpig synes jeg ungas resultat ble bra. Nå mangler det littegrann jord så kan jeg begynne å plante. Jeg har innsett at en stor furu faktisk skygger for bedet mesteparten av dagen så hvis noen der ute har forslag på stauder som liker halvskygge og skygge så tar jeg imot det med takk.