Familiebegivenhet

I helgen hadde vi nok årets siste arbeid i hagen/skogen. Mora mi ville ha ned en gran som kommer til å bli gigantisk hvis den får stå. Alle trærne på vår, moren min sin og broren min sin tomt blir kjempehøye. Disse tomtene er naboer og går nesten i ett. Gubben og den nest yngste broren min tok på seg jobben og frem kom motorsaga.

Vi lekte oss litt med vernebrillene når det var litt lite action en stund. Både jeg, mora mi og sønnen min. Jeg fikk streng beskjed av mora mi om at bilde av henne skulle ikke ut på bloggen.

Det ble reine familiebegivenheten (familien min er så nysgjerrig) fordi alle skulle være med å se. Jeg, moren min, svigerinna mi og yngstemann kava oss ned til mannfolka (sto på trygga avstand så vi ikke skulle få et tre i hodet). Motorsaga summa og gikk (håndtert av gubben), mens broren min dytta.

Det er den skjeive grana til venstre.

Vi skjønte fort at det var tungt, og jeg skulle gjerne ha hjulpet til (jeg tar av og til saga og flyr rundt og fjerner mindre trær). Men jeg visste at hvis jeg tilbød meg ville jeg få en ironisk kommentar om at jeg ville ende under treet mtp at jeg sto der med krykker. Gubben synes at det skjer mye rart med meg som da jeg fikk vondt i ryggen. Jeg gikk til kiropraktoren og han sa at jeg hadde festet skulderbladet innenfor ribbeina (jeg skal si jeg hadde hatt vondt i forkant før jeg gikk til kiropraktoren). Hææ, jeg har ennå ikke til denne dag hørt om noen andre som har klart det. Visst nok var det noe som kunne skje hvis man feks løftet en vaskemaskin og bar den (man tar liksom et tungt hiv for å få den opp i armene). Pussig nok var det akkurat det jeg hadde gjort. Jeg og gubben bar en vaskemaskin inn. Det er det jeg sier. Det er ikke min skyld!?!

Her er grana på vei ned. Det lille svarte nederst på bildet er gubben. Sier litt om størrelsen på den "lille" grana.

Vi sto i hvert fall og glana, den forkrøplede delen av familien. Jeg på krykker, moren min som har MS og svigerinna mi som har vondt i ryggen (skiveutgligning/isjias). Ikke mye hjelp å hente der. Broren min måtte gå og hente enda en bror og til slutt gikk det. Da var det et par mannfolk som var slitne og svette. Jeg holdt jo da klokelig munn om det treet på tomta vår som skal ned også og tenkte med meg selv at det får vi ta neste helg.

Endelig er grana nede. " Og alle var enige om at vi hadde hatt en fin dag "